hjem
twitterYouTube

Kostholdsdebatten

 

Innlegg av Øystein Bekkevold, Kostreform for bedre helse, Rogaland fylkeslag i Stavanger Aftenblad

"Framtiden i våre hender har den siste tiden gått hardt til angrep på matundervisninga i skolen. En kokebok utgitt av Opplysningskontoret for egg og kjøtt får denne organisasjonen til å se rødt. At norske barn skal læres opp til å spise kjøtt og egg til daglig er for dem fryktelig feil..."
last ned PDF filen fra Stavanger Aftenblad for å lese hele artikkelen.

Stavanger Aftenblad

 

Jan Mesicek og Anders G. Kindberg forsvarer animalsk mat i Aftenposten 15. april 2013

Etter et innlegg i Aftenposten hvor matjournalisten skriver et svært forvirrende og feilaktig innlegg om animalsk mat, har medlemmer av Kostreform for bedre helse i Oslo & Akershus fylkeslag skrevet et innlegg som forsvarer animalsk føde.

Aftenpostens innlegg 1
Aftenpostens innlegg 2

Tvilsomme kostholdsråd

Yngve Ekern fortsetter sin meningsløse kamp mot at mennesker skal spise kjøtt, denne gangen er det tanken på at Kjøttindustrien har sponset en kokebok der barn, skrekk og gru, lærer seg å filetrere kjøttstykker og koke suppe med egen kraft, som har fått blodtrykket til å stige. Ekern lener seg på tvilsomme statlige kostholdsråd, som han som journalist burde ha fått med seg det er stor uenighet om – spesielt punktet om at vi bør spise mindre fett og rødt kjøtt. Statlige kostholdsråd ønsker vi skal nettopp det, spise mindre rødt kjøtt. Ekern stoler på staten og glemmer sin granskende journalistgjerning, og blander også inn et enda tynnere klimaargument.

Det som imidlertid kunne vært et riktig så positivt for matkultur, helse og miljø, er om barn allerede i ung alder lærer seg å utvinne så mye som mulig næring fra dyra vi skal spise. Hvordan å partere dyr, lage kraft, utnytte hele dyret med innmat som lever osv.; dét er gammel kunnskap som vi trenger å hente frem igjen! Kjøttkraft og innmat er svært næringsrikt, sunt og ikke minst godt! Forleden kunne vi se noe at unge barn på kort tid hadde lært å partere et helt lam på NRK1 – det skjer altså noe positivt i en matverden der margarin, sukker og ferdigmat har et godt grep rundt skoler, ernæringsmyndigheter, toppidrettsutøvere og journalister.

Mens ernæringsmyndighetene ser verdi og anbefaler både kjemisk fremstilt margarin, energidrikker og energisjokolader i regi av Olympiatoppen og store mengder korn (som kroppen oppfatter som sukker), lar Ekern dette passere blendet i sin iver etter å redusere kjøttforbruket.

Jan Mesicek & Anders G. Kindberg,
Kostreform for bedre helse, Oslo & Akershus

Aftenposten

Inlegget som ikke kom med:

Fremtiden i våre hender bør holde seg unna kostholdsdebatten, for her opptrer de direkte uansvarlige. Kjøtt er den naturligste føden for mennesket, og spiser vi den maten vi er tilpasset for å spise legger vi grunnlaget for god helse. Homo sapiens har levd på kjøtt i 150 000 år. Klimaargumentet er syltynt, og at sterke vegetariske krefter i NOAH og andre leser litteratur som støtter deres syn, gjør det ikke mer sant.

Foreningen Kostreform jobber for å gjøre Norge friskere gjennom et bedre kosthold. Det betyr også å støtte opp om et bærekraftig landbruk som velger fornuftig og miljøvennlig produksjon. Nå kommer vegetarianere til å hevde kjøttet ikke rekker til alle på jorda. Kjøttet rekker hvis man er smarte nok. Hvis vi istedenfor å fore kyr med (genmodifisert) soya og annet kraftfor, slipper dem på beite, kan mer enn halvparten av jordas tørre overflate brukes som beitemark. Da frigjør vi omkring 50 % av jordbruksarealene til andre vekster. Kyr og andre grasetere tar hånd om den cellulosen som naturen produserer, og forhindrer dermed i stor utstrekning nedbrytningen av metan til naturen. Takket være sine fire mager kan kua bryte ned mesteparten av cellulosen og stivelsen, og kua kan dermed ikke fise så mye metangass siden karbonatomene allerede er brukt opp.

Men å snakke med vegetarianere om dette (kjøttproduksjon) er å kaste bort tiden. De lever i en illusjonistisk verden når de bestrider at vi skal spise et evolusjonært tilpasset kosthold. Hva er det vi egentlig bør jobbe mot? Vi håper at kjøttprodusentene blir flinkere til å produsere økologisk og til å prioritere dyrevelferd. Dyrene vi spiser, skal ha levd et godt liv, slik at vi kan spise sunne animalske matvarer. Kokker og bønder, hør vårt ønske om god kvalitet på norsk kjøtt. Fremtiden i våre hender burde prioritere bedre. Sukker, stivelse, margarin og andre juksevarer har betydelig innpass i skolen og barnehager og er uten tvil er en langt større trussel mot folkehelsen, enn at kjøttindustrien vil lære skolebarn å bruke kjøttkraft i grønnsakssupper. En kostreform er høyst nødvendig i Norge. Fremtiden i våre hender bidrar i dette henseende ikke med noe positivt, ennå.

Jan Mesicek/Anders Kindberg

Foreningen
Kostreform Oslo og Akershus

 

Lege Frode Lavik i fagrådet snakker om brusavhengighet i Bergens Tidende

Bergens Tidende

Brusprodusentene nekter for at det er noe som heter brusavhengighet. Lege Frode Lavik og ernæringsterapeut Kristin Stangebye behandler brusavhengige i Bergen ukentlig.

Les innlegget i Bergens Tidende

 

 

Kostreform for bedre helse klager på markedsføringen av Vita Hjertego

Vita hjertegod

Etter en spontan reaksjon på Kosteforms facebook-side, sendte fagrådansvarlig Erik Hexeberg inn en formell klage til Mattilsynet på markedsføringen av Vita Hjertego. Dette er årsaken til at Aftenposten skrev en artikkel om dette: "Flere har klaget til Mattilsynet på Mills reklame for Vita Hjertego-produkter, etter en kampanje som startet i sosiale medier."

Aftenposten skriver: "På Facebooksiden til Kostreform, en uavhengig interesseorganisasjon, ble det denne uken startet en kampanje, der medlemmene oppfordres til å klage Mills reklame-kampanje for Vita Hjertego inn for Mattilsynet."

Mattilsynet fikk inn over 300 klager, og i brevet til Mattilsynet skriver Erik Hexeberg blant annet at Mills spiller på frykten for hjerte- og karsykdom. Det er ifølge forskriftene om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler ikke lov.

Les klagen Erik Hexeberg skrev til Mattilsynet her
Les artikkelen i Aftenposten her

Bildet og artikkelen som skapte opprøret finner du på Kostreform sin facebook-side.

Linn Kristin Brænden, Kostreform for bedre helse - Agder Fylkeslag, har startet en underskriftskampanje mot matjuks. Vi anbefaler alle å signere på denne.

Vil også anbefale å lese Pål Jåbekks blogginnlegg om Vita Hjertego´s reklame.

 

Debattinnlegg av Erik Hexeberg i Dagbladet 7. feb. 2013

Klikk på bildet for å lese hele.

Dagbladet 7/2-13

 

 

erik hexebergAggressiv sukkermarkedsføring må stanses

Innlegg av Jan Mesicec, forlegger (Lille Måne) og Erik Hexeberg, lege dr. med, spesialist i indremedisin, oktober 2012.

 

HØGSKOLEN I OSLO, OKTOBER: I sølvgrå, sporty jakker deler unge mennesker ut sukkerbrus til skoleelevene. Er dette helt problemfritt og greit?

Utenfor skolene: Sukkerindustrien skyr ingen midler i å spre sine produkter. Mobile utdelingsstasjoner i regi av «promotionselskaper» plasserer seg utenfor skoler og andre steder der unge mennesker ferdes, for å kapre nye forbrukere. Et nytt semester er startet, og nylig kunne vi se et slikt promotionselskap som offensivt delte ut «7-Up» til unge studenter utenfor Høgskolen i Oslo. I utgangspunktet skal man selvsagt ha lov til å markedsføre sine produkter. Men kan vi regne sukker som et vanlig hverdagslig og ufarlig produkt? Absolutt ikke. Vi vet at et høyt inntak av sukkerdrikke
viser sammenheng med utvikling av fedme, diabetes type 2 og ikke minst en rekke adferdssykdommer blant barn som ADHD, konsentrasjonsproblemer osv. I tillegg til at dette er uomtvistelig helseskadelige produkter, kommer at markedsføringen retter seg mot unge. Vi vet ikke hvor unge elevene som utgjør målgruppen for denne kampanjen. Kanskje 12, kanskje 15. Uansett er denne type markedsføring utenfor undervisningsinstitusjoner noe som burde
forbys. Må brusindustrien vente på et forbud, eller er det lov å håpe at noen utdannede ernæringsfysiologer i disse store selskaper våkner? For er det en gruppe som må vernes for press fra sukkerprodusenter, så er det nettopp våre barn og unge. Dette må markedsførerne av disse sukkervarene ta til seg, og de burde ikke vente på et lovforbud som
politikerne forhåpentligvis en dag tar seg mot til å innføre.

Sukkerforbruket holder seg alarmerende høyt blant ungdom. Sukkerrelaterte sykdommer, diabetes, overvekt, adferdssykdommer, øker dramatisk. Disse kan uten tvil kobles til et høyt sukkerforbruk, og andre sukkerliknende varer som storkioskene selger (i utsalg svært ofte plassert like ved skoler) som boller, wienerbrød, smågodt osv . Selv om det er stor enighet om at produkter som sukkerholdige leskedrikker og godteri er helseskadelige, mener vi ikke at
produktene skal forbys. Derimot bør en mer aktivt sette grenser i forhold til markedsføring og tilgjengelighet. Økning
av pris gjennom økte avgifter kan være et verktøy, men vil neppe føre til annet enn økte inntekter til statskassen. Derimot har vi mer tro på å redusere unges eksponering for slike produkter. I dagligvarebutikker burde leskedrikker og godteri plasseres lengst fra kassen, med klare regler for diskret profilering. Også i kiosker bør det settes opp grenser for produkteksponeringen I tillegg bør det vurderes om det er ønskelig med lokalisering av kiosker tett opptil skoler. Skal det være en menneskerett å etablere det som likner rene sukkerutsalg i nærheten av barne- og ungdomsskoler?

Skolene bør være helt sukkerfrie. Kommunale kinoer likeså. Brusautomater på fortau og offentlige peronger? Nei, takk! Dessuten må det settes grenser for reklame for sukkerholdige leskedrikker og søtsaker. Forbudet mot tobakksreklame protesterer ingen på. Hvor lang tid skal det ta før man tar samme hensynet til sukkermat? Både tobakk og sukker er svært vanedannede og avhengighetsskapende. Hva som er mest skadelig, kan diskuteres.
Men at kostnadene til sukkerrelaterte helseskader nå overstiger tobakksrelaterte skader, burde ikke overraske noen. Blant politikerne er det en økende erkjennelse av at produkter med tilsatt sukker er helseskadelige og bidrar til vår epidemi av fedme og diabetes. Det er også generell enighet i ulike ernæringsmiljøer om at forbruket av sukkerholdige leskedrikker og søtsaker bør reduseres drastisk.

Sett i lys av den generelle enigheten er det overraskende å se på fravær av tiltak. Er det slik at når alle er enige så gir det ingen politisk gevinst i å vise handlekraft? Hva med å merke sukkerholdige varer med klar advarselstekst: ADVARSEL – ER TILSATT SUKKER? Hvorfor skulle det være galt?

Foreningen Kostreform krever langt større innsats av våre politikere. Det må gjøre noe konkret for å få ned sukkerforbruket blant unge, og i befolkningen generelt. Sukker er ikke «en vanlig lovlig vare». Sukker er en
lovlig, svært skadelig vare. Noe må gjøres. Hvis ikke står vi ovenfor en eksplosjon av diabetes og andre sukkerrelatert sykdommer i årene som kommer. Er dette formynderi?

Ja, kanskje det. De samme argumentene ble brukt da røykelovene kom. Men det fikk sigarettforbruket ned, og skadevirkningene av tobakk og passiv røyking er omsider på vei nedover. Med sukker, er det det motsatte som er situasjonen. Og hittil har politikerne forholdt seg helt passivt. Det skuffer oss. Foreningen Kostreform for bedre helse har ingen planer om å forholde seg passive til dette, snarere tvert imot! Vi oppfordrer skolene, rektorer, lærere,
foreldre og andre om å bli med oss i kampen.

Forlegger Jan Mesicek, medstifter av Foreningen Kostreform for bedre helse
Lege dr.med. Erik Hexeberg, leder av fagrådet i Foreningen Kostreform for bedre helse

Innlegget er også publisert på Lille Månes nettsider

 

Kun én av ti tror på Helsedirektoratets kostråd!

av Erik Hexeberg, lege dr. med, spesialist i indremedisin, September 2012


erik hexebergSofie og jeg er i Spania og holder Livsstilskurs på vakre Akinon Center. Vi har likevel fått med oss Aftenpostens førsteside i går hvor det slås fast at bare en av ti stoler på statens kostråd. Og førstesiden er ledsaget av fem sider inne i avisen.

Oppslaget baserer seg på en forskningsrapport fra SIFO av Annechen Bahr Bugge.

Jeg kommer tilbake med en kommentar av selve forskningsrapporten og tolkningene som ligger i rapporten, men innledningen i rapporten levner liten tvil om hva som er bakgrunnen for rapporten, oppblomstringen av et lavkarbokosthold:

«I januar 2011 ble Nasjonalt råd for ernærings Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer lansert. Kort oppsummert anbefales her en diett med et lavt (mettet) fettinnhold, mindre kjøtt, mer fisk, frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter. Den såkalte LCHF-dietten (Low carb, high fat) er en særlig utfordrer til disse kostrådene. Bøker som formidler denne dietten har ligget på bestselgerlistene gjennom hele 2010 og 2011. Videre har det vært satt et enormt søkelys på dietten i alle de store mediene. «Lavkarbo» var også blant de mest søkte ordene på www.google.no i 2011. I november 2011 og februar 2012 gjennomførte vi en WEB-survey som hadde til hensikt å kartlegge ettervirkningene av det enorme søkelyset som var satt på kosthold og helse de seneste par årene: Hvor mange mente for eksempel at de hadde endret spisevanene sine som en følge av debatten om lavkarbo? På hvilke måter hadde forbrukerne endret spisevanene sine de seneste par årene? Og hvordan ble næringsstoffer som mettet fett og karbohydrater oppfattet?»

I denne sammenheng er det viktig å være klar over at Annechen Bahr Bugge var medlem av Nasjonalt råd for ernæring i perioden 2008-2011, og det kan synes som om SIFO-rapporten bærer preg av det.

Som nevnt kommer vi tilbake til rapporten, men i denne omgang vil jeg kommentere uttalelsene til undersøkelsen fra Helsedirektoratet.

«Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Knut Inge Klepp, synes det er nedslående at bare én av ti har stor tillit til de offisielle kostrådene. Han tror slankefokus forklarer mye.
- Hele debatten er så fokusert på kortvarig vektreduksjon og enkle løsninger som appellerer til folk. Da blir det en stor utfordring å få gjennomslag for råd som skal fremme helse i et livsløpsperspektiv, inkludert både kost og fysisk aktivitet.»

Har Knut Inge Klepp faktisk glemt at vi har en fedmeepidemi hvor stadig flere nordmenn blir overvektige og får fedmerelaterte sykdommer? Kostrådene har spilt fallitt – og mantraet fra de statlige rådene har de siste årene vært at vi må bevege oss mere. Det er neppe nok. Våre myndigheter glemmer at når folk som har fulgt de nasjonale rådene ender opp med fedme, diabetes, diverse betennelsessykdommer og mere til så vil de forsøke noen andres råd. Når de i tillegg får høre den ene historien etter den andre fra venner og kjente som har fått livet tilbake etter å ha endret kostholdet, blir de enda mer skeptiske til våre myndigheters skråsikkerhet.

 

Overtolkning av svensk studie

av Erik Hexeberg, lege dr. med, spesialist i indremedisin, Juni 2012


Erik HexebergHøykarbofanatikerne er over seg av begeistring etter at det er publisert en svensk studie som er basert på en registrering av hva ca. 44.000 svenske kvinner spiste i 1991-1992. I ettertid sammenholdt forfatterne ulike registre og fant at 1270 hadde fått en eller annen form for hjerte- og karsykdom i løpet av en 15 års periode. Basert på kostholdsregistreringen fikk individene en index for hvor mye karbohydrater de spiste og hvor mye protein de spiste. De som hadde spist lite karbohydrater og mye proteiner, hadde da høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

Dagens medisin: Lavkarbo mest uheldig for normalvektige

Utgangspunktet for forskerne var at lavkarbodietter er populære for vektreduksjon og at disse i hovedsak er høyproteindietter ettersom man i vestlige land velger dietter med lite fett. Ettersom det hersker usikkerhet om dette er gunstig har forskerne funnet en database fra 1991-1992 hvor en har registrert hva 44.000 svenske kvinner har spist. Om de kvinnene som har spist minst karbohydrater har spist et lavkarbokosthold ut fra de råd og prinsipper som er vanlig for et lavkarbokosthold er vel tvilsomt. Så vidt vi vet var det ikke mange på et lavkarbokosthold i Sverige på dette tidspunktet. Etter vår mening er det spekulativt å bruke databasen til å besvare spørsmålet de reiser.

Forskerne har ikke vurdert inntak av transfett. Det er ikke rapportert og ved henvendelse til førsteforfatter er det bekreftet at de ikke har registrert eller tatt hensyn til transfett. Av ulike næringsstoffer er det kun transfett alle er enige om at gir hjerte- og karsykdom. Da må en korrigere for dette. Det er like viktig som å korrigere for røyking.

På kommentarene til Retterstøl i Dagens Medisin skulle en tro at studien viste at kvinnene som spiste lite karbohydrater og mye proteiner fikk høye kolesterolverdier. Men disse er verken målt eller rapportert i studien – de vet vi rett og slett ikke noe om!

Vi tror at det er meningsløst å fokusere på at det er farlig å spise lite karbohydrater uten å se hvilke matvarer en faktisk spiser. Det er like lite meningsfylt å trekke den konklusjon ut av studien at jo mer karbohydrater og mindre protein en spiser jo mindre risiko vil en ha for hjerte- og karsykdom uansett hvilke karbohydrater en spiser. I så fall er dette en gavepakke til markedsføring av brus og andre søte leskedrikker med høyt innhold av karbohydrater og lavt proteininnhold!

 

sukkerhjerteSå hvis du tror du unngår hjertesykdom av mye karbohydrater og lite protein, da er det bare å helle i seg brus og andre søte leskedrikker med mye sukker!

 

 

 

foto: www.freedigitalphotos.net

 

 

 

 

 

 


Søk i siden
 

+ Styret
+ Fagrådet
+ Vedtekter
+ Lokallagene

+ Kostholdsdebatten
+ Helsehistorier

+ Landsmøtet 2012
+ Landsmøtet 2013
+ Landsmøtet 2014

 

Kostreform for bedre helse lokallag

Det arrangeres temakvelder og foredrag over hele landet av både fylkeslag og lokallag. Se hva som skjer i ditt nærområde.

Linker

Matvaretabellen
Forlaget Lille Måne
Diett.no
Brosjyren LCHF på 3 minutter
Helsemagasinet VOF
Espen Rostrup
Sofie Hexeberg
Annika Dahlqvist
Kostdoktorn

Flere linker